avslå

Norwegian Bokmål

Etymology

From av +‎ slå.

Pronunciation
  • IPA(key): /ˈɑːʋˌʂloː/, /ˈɑːʋˌʂɽoː/
  • Rhymes: -oː

Verb

avslå (imperative avslå, present tense avslår, passive avslås, simple past avslo, past participle avslått, present participle avslående)

  1. to reject (refuse to accept)
  2. to decline, refuse

Derived terms

References

Norwegian Nynorsk

Etymology

From av +‎ slå.

Verb

avslå (present tense avslår, past tense avslo, past participle avslege or avslått, passive infinitive avslåast, present participle avslåande, imperative avslå)

  1. to reject (refuse to accept)
  2. to decline, refuse

Derived terms

References

Swedish

Etymology

av (“off”) +‎ slå (“hit”)

Verb

avslå (present avslår, preterite avslog, supine avslagit, imperative avslå)

  1. to reject, to refuse, to deny

Conjugation
Conjugation of avslå (class 6 strong)
Active Passive
Infinitive avslå avslås
Supine avslagit avslagits
Imperative avslå —
Imper. plural1 avslån —
Present Past Present Past
Indicative avslår avslog avslås avslogs
Ind. plural1 avslå avslogo avslås avslogos
Subjunctive2 avslå avsloge avslås avsloges
Participles
Present participle avslående
Past participle avslagen
1 Archaic. 2 Dated. See the appendix on Swedish verbs.

See also

Further reading
This article is issued from Wiktionary. The text is licensed under Creative Commons - Attribution - Sharealike. Additional terms may apply for the media files.